|
Haflingeren
|
Wildkogel i galopp.
|
Haflingeren
Litt historie Haflingeren kommer fra Tyrol og er oppkalt etter byen Hafling. Rasebetegnelsen ”haflinger” ble offisielt bekreftet 2 mai 1898. I 1874 ble det født en hingst ved navn Folie. 133 El' Bedavi XXII var far til 249 Folie, som senere skulle bli stamfar til Haflingeren. Det finnes i dag 7 blodslinjer: A, B, M, N, S, St og W som alle renavlede hingster går tilbake til 249 Folie. Fra 1875 begynte man å registrere hingstene. Hoppene skjenket man liten eller ingen oppmerksomhet på den tid. Først omkring 1926 tok man for alvor fatt på å registrere hoppebestanden med opprettelse av den første grunnbok (stambok), som utelukkende og betingelseløst kun opptok renrasede Haflingerhopper. Utbruddet av 1. verdenskrig medførte at avlen ble forsømt. Ved St. Germain-fredsaftalen 10. september 1919 og Donau-monarkiets sammenbrud ble Tyrol delt i to. Det sydlige Tyrol tilfalt Italia, det nordlige forble Østerrisk. Hele Østerrikes samlede Haflingeravlsområde gikk dermed tapt til Italia. Landet og avlen var nå blitt delt i to, hoppene stod for en stor del i Italia, hingstene i Østerrike, og stamboksføringen hadde vært innstilt i krigsårene. I 1926 da stamboken ble opprettet fantes omkring 100 Original-Haflingerhopper, også betegnet OHAST. I 1927 lykkes det Østerriske landbruksministerium å få Italias tillatelse til å kjøpe 100 Original-Haflingerhopper i Sydtyrol. Inntil 1938 stod det ikke alt for godt til med Haflingeravlen. Men fra 1938 til 1945 opplevde man en merkbar stigning. Fra 1938 kunne alle hittil uselgelige hingsteføll og kryssningsføll avsettes til den tyske hær. Ved hoppeimportene i Nordtyrol i 1928-30 hadde hestene et båndmål på omkring 150 cm, men nå foretrakk man mindre hopper med et båndmål omkring 140 cm. Haflingeren kunne sjeldent bli for liten, snarere for stor. Eksteriørmessig tilstrebet man altså en liten firskåren type med steil skulder, kort og bred rygg, dårlig mankeparti og spaltet kryss. Den sto fullstendig i kontrast til den type, som var den opprinnelige og den, man ønsker i dag. Denne omlegging av avlen og masseproduksjon av haflinger like før og under 2. verdenskrig betydde et nederlag for Haflingeren som universalhest. I dag avler man en lettere og allsidig brukshest, slik den var før 2. verdenskrig. Den ligger i dag på 140-150cm i mankehøyde. Om rasen Haflingerhesten kom til Norge på slutten av 80`tallet. Det er en stadig stigende interesse for rasen her i landet. Den har et vakkert utseende og et godt temperament. Haflingeren er ikke en ponni, men en liten hest. Haflingeren er en allsidig familiehest, som er like velegnet for både barn og voksne til ridebruk. Den egner seg til sprang, dressur eller bare som god kamerat på skogtur. Mange bruker haflingeren som kjørehest eller voltigehest. På grunn av sin robusthet, utholdenhet og evne til raskt å ta seg inn igjen er den også ønsket til distanseridning og westernridning. Haflingeren har mange andre gode egenskaber også. Den har en høy fruktbarhet og blir som regel eldre enn de fleste andre hesteraser. Haflingeren er også nøysom å fòre. Den er dessuten meget sikker på foten og brukes bl.a. derfor stadig av militæret i fjellene i sitt hjemland, hvor det ikke er mulighet å komme frem med militærkjøretøy. Også fjellbøndene er avhengig av dens arbeidskraft i de steileste skråningene, også har Haflingeren i stor utstrekning funnet anvendelse i turistindustrien. Informasjonen er hentet fra DTH. Vil du vite enda mer om haflingeren, se linker. |
|
|